Welcome to Hallagerbakken borettslag   Click to listen highlighted text! Welcome to Hallagerbakken borettslag Powered By GSpeech
Hallagerbakken borettslag

Vedlikeholdet i borettslaget (vedlikeholdsplanen)

Print Friendly, PDF & Email

Sist oppdatert: Februar 2019

Vår vedlikeholdsplan er et levende dokument. Dokumentet vil bli oppdatert av styret i takt med nye vurderinger og beslutninger. Her beskriver vi hvordan styret tenker om vedlikeholdsoppgavene og i hvilken rekkefølge vi forventer å håndtere de største prosjektene.

1. Løpende vedlikehold (og drift)

Et borettslag som vårt har mange små og store driftsoppgaver, – og flere kan karakteriseres som løpende vedlikeholdsoppgaver. Vi prøver å håndtere de fleste av disse gjennom rammeavtaler. De viktigste er:

  • Avtale om tilsyn og oppfølging av elektrisitetsanlegget i borettslaget
  • Avtale om forebygging og håndtering av skadedyr
  • Avtale om VVS
  • Avtale om oppfølging av målinger (og utstyr) av fjernvarme i blokkene
  • Avtalene om “vaktmestertjenestene og strøing/fjerning av snø”

Gjennom disse får vi gjort mye. Mindre oppgaver som ligger utenfor avtalene, blir håndtert som egne oppdrag, som f.eks. tilsyn og vedlikehold av viftene på takene, befaring – og eventuell tømming – av kummene, sjekk av hovedkranene til rekkehusene.
Ingen av disse rammeavtalene hindrer oss i dag i å benytte andre leverandører. Under ellers like forhold vil de vi har rammeavtaler med, bli foretrukket av styret i anbudsprosesser.

I tillegg blir noe drift og vedlikehold håndtert via andre konstellasjoner:

  • Vi er deleier i Multinett AS, og via dem har vi også en avtale med Get AS. Multinett (med avtalepartnere) har ansvaret for løpende vedlikehold og oppgradering av vår infrastruktur for kabel-TV og bredbånd i borettslaget.
  • Sammen med andre borettslag er vi en del av foreningen Søndre Nordstrand ENØK (SNE). Formålet med SNE er å oppnå mer kosteffektive energi- og ENØK-løsninger. Vedlikeholdet og oppgraderingen av f.eks. fjernvarmeløsninger er Fortum Varme as ansvar. Men hva de gjør, er også en konsekvens av avtaler og påvirkning fra Søndre Nordstrand ENØK.
  • Når det gjelder rekkehusene, blir eierne fakturert direkte fra Fortum Varme, mens blokkenes beboere blir fakturert a konto med en årlig avregning. Avlesning av målerne og vedlikehold av disse blir fulgt opp av Ista Norge AS (på vegne av borettslaget).

2. Vedlikehold og oppgraderinger

En definisjon av vedlikehold kan være “rutinemessig pleie av en bygning og eiendom for at den ikke skal forfalle, eller for å rette på skader som allerede er oppstått.”

Vi legger gjerne inn mindre oppgraderinger når vi først prosjekterer mellomstore vedlikeholdsoppgaver. Å ordne en defekt takrenne, skifte et stykke av et gjerde, o.l., kommer inn under denne definisjonen, og eksempler fra de siste par årene er også:

  • å oppgradere “vaktmesterområdet” estetisk og praktisk
  • å sikre gode arbeidsforhold på takene for håndverkere/feiere
  • å utbedre skader i trappeoppgangene i blokkene • å utbedre svakheter på el-anlegget (eks. lysene i gatene)
  • å identifisere og utbedre skader på balkongene i blokkene

Disse oppgavene er store nok i kompleksitet og beløp til at vi også her vil prosjektere dem før vi går inn i en anskaffelsesprosess. Disse vil normalt bli håndtert av styret uten foregående behandling i en generalforsamling. Men dersom det viser seg at et prosjekt f.eks. må lånefinansieres, vil styret legge saken fram for generalforsamlingen.

Flere perspektiver samtidig
Noen oppgaver bør vi løse helhetlig via integrerte tilnærminger. Når vi en gang setter i gang med reasfalteringen av veiene i borettslaget, bør vi samtidig legge ned rør for å strekke nye kabler og/eller få løsninger for bedre drenering. Vi ønsker også kantsteiner e.l. av ulike årsaker, samtidig som at vi ønsker å øke veibredden litt der det er mulig (av hensyn til utrykningsfartøy). I sum blir dette flere hensyn som skal veies før vi formulerer en tilbudsforespørsel!

‘Hekkehøyde’ er ikke kun et spørsmål om estetikk, men også om sikkerhet. Lysforholdene i veiene er basert på at lyskildene (lampene) lyser tilstrekkelig opp (og ned på veiene!) sammen med det lys som naturlig kommer ut av vinduene i boligene. I innkallingen til kommende generalforsamling og i siste innkalling, finner man ofte noen av de ovennevnte prosjektene kort beskrevet.

3. Rehabilitering – de store oppgavene

De vedlikeholdsprosjektene som er så store at de besluttes på generalforsamlingen, kaller vi “rehabilitering”. Normalt vil disse bli lånefinansiert. Nedbetalingstiden vil være litt kortere enn forventet teknisk levetid på det som blir gjort. På denne måten vil de som får nytte av tiltaket, også ansvaret for å finansiere det over tid. Når vi rehabiliterer, setter vi ikke bare ting i stand til opprinnelig standard, men oppgraderer i henhold til gjeldende forskrifter og allment aksepterte standarder. Det som utløser arbeidet med å prosjektere en ny rehabilitering, er normalt at det som blir vurdert, nærmer seg sin tekniske levetid og/eller at en tilstandsvurdering tilsier det.

Å prosjektere betyr normalt at vi:

  1. foretar en oppdatert vurdering av tilstanden.
  2. formulerer en tilbudsforespørsel/kravspesifikasjon. Dette er en beskrivelse av hva vi vil ha og hvorfor, og eventuelle føringer fra oss på hvordan oppdraget skal håndteres.
  3. og på grunnlag av dette gjennomfører en anskaffelsesprosess. På grunnlag av innkomne tilbud innhenter vi finansieringstilbud og fremlegger et forslag for en generalforsamling.

Kriteriene for rehabiliteringsprosjekter

Rehabiliteringer og større vedlikeholdsoppgaver blir gjerne håndtert først når det blir synlig at det er – eller kan bli – et problem, men vi vil også gjerne tro at vi kan igangsette tiltakene dersom vi ser et mulighetsrom. Normalt er dette utgangspunktet for rehabilitering:

  • Teknisk tilstand/levetid. Det er klart at vi bør håndtere forholdet når noe er i en slik tilstand at det er i ferd med å miste sin funksjon eller risikoen for skader o.l. er faretruende. Betraktningene om levetid er enten gjort konkret, som på radiator-anlegget som vi bør se på i perioden 2024-2029, eller generelle betraktninger som “Intervaller for vedlikehold og utskifting av bygningsdeler” (Byggforsk 700.320).
  • Bedre alternativer enn dagens løsning. Vi må ikke vente til noe er “nesten ødelagt” for å gjøre noe med det. Det kan også være at det fremkommer bedre løsninger som gjør at vi bør ta tak i ting selv om det fungerer.
  • Økonomi og ressurser. Vi må prioritere ut fra økonomi og styrets evne til å håndtere prosjekter. Selv om vi kan kjøpe oss mye hjelp, vil de fleste større vedlikeholdsprosjekter også kreve at styret bruker tid og energi på dem.

Etter samråd med vårt Byggeutvalg (BU) og eksterne rådgivere har styret satt opp de oppgavene som bør prosjekteres og gjennomføres i de kommende årene:

PrioritetTiltakBegrunnelse m/eventuelle kommentarer fra BU
1Drenering / overvannshåndtering: prosjektering og prioritering av enkelttiltak“Tilstandsvurdering av overvannshåndtering”, rapport Hjellnes Consult, 2014 foreligger. Den inneholder registrering av eksisterende kapasitet på kum/overvannsledninger og et overordnet konsept med prinsippløsninger for håndtering av overvann.BU anbefaler å følge konseptet, men det bør prosjekteres grundigere før man iverksetter større tiltak.

BU anbefaler innmåling av kotehøyder i veiene og ved innganger. Ny koteplan med tiltak (kantstein, endring av fall mot hus og lignende) bør utarbeides.

Omfang av prosjektet er usikkert, potensielt ganske omfattende og kostbart. Prosjekteringen bør få frem ulike scenarioer med prisanslag.

Tiltak bør ses i sammenheng med re-asfaltering av gangveier evt. legging av annen infrastruktur i veiene.

Det er mulig å strekke gjennomføringen over flere år. Kritiske områder tas først.

BU/styret må ha fokus på potensielle dreneringsproblemer ved behandling av søknader fra andelseiere om utbygging.

2Yttertak:
Ny kontroll av tekkingen i 2019.
Omtekking med etterisolering
Taktekking ble generelt fornyet i tidsrommet 1998 – 2000.Ny kontroll ble gjennomført av firma Protan i 2015 ifm. montering av taksikring. Tilstand vurderes som bra. Gjenværende levetid anslås til ca. 3-5 år.

Planlegging av rehabiliteringsprosjekt med prioritering av tiltak bør startes etter neste kontroll i 2019.

Der det er aktuelt med omtekking, skal etterisolering vurderes.

3Radiatoranlegg: tilstandsvurdering av røropplegg og radiatorerDeler av anlegget nærmer seg sin tekniske levealder. Eventuelle lekkasjer kan generere store skader. BU anbefaler å innhente en grundig tilstandsvurdering både for rekkehus og blokker. Utfordringen er vurdering av innebygde rørledninger.Ventiler og termostater, som er svakeste ledd i systemet, er skiftet i store deler av borettslaget. Selve radiatorene kan ha ca. 20 års levetid igjen. Røropplegget er mer usikkert og lekkasjer har oppstått de senere år.

Vi tar enkeltsakene når de oppstår. Normalt vil det være ting som kan tas via forsikringen. Vi har ikke grunn til å anta at det ligger skjulte feil i VVS-systemene. Vedlikeholdsspyling har vi ikke behov for. Vi antar at det vil skape flere problemer enn det muligens løser.

Som alternativ til en storstilt utskifting av radiatoranlegget bør det vurderes mindre tiltak som forbedrer anlegget og forlenger levetiden. Variasjoner i vanntrykk er en utfordring. Enkelte har opplevd kalde radiatorer av den grunn. Finnes det “smarte” systemer som kan utjevne trykk i rørene?

Bad: BU anbefaler at borettslaget holder fast ved vanlig grensesnitt mellom felles og privat i sluk/rørsøyle. Vi anbefaler ikke å prioritere felles rehabilitering av baderom så lenge det er andre store rehabiliteringsprosjekter som opplagt er et felles ansvar. Utskifting av rørsøyler skal normalt ikke være nødvendig ennå.

4. Vurdert
Under temaet vedlikehold og forbedringer er det flere saker som blir vurdert og behandlet underveis, uten at det nødvendigvis blir konkludert med at et eller flere tiltak skal iverksettes. Litt kort om noen av disse sakene:

  • Utbedre ‘usikker’ gangvei mellom HB84/HB86 og nedover: Gangveien har et usikkert parti midt på, samtidig er det også flere andre usikre steder på naturtomta vår. Dette blir et spørsmål om hva som er en akseptabel risiko, og styret har pr. nå valgt ikke å iverksette noen tiltak her.
  • Oljing av trappene i terrenget: Styret har vurdert dette og konkludert med at vi beholder det naturlige utseende til treverket. Vi vil dermed ikke olje eller male disse.
  • Beplanting av rundkjøringen (kommunens eiendom!): Vi har et forslag utarbeidet i samarbeid med Grøntutvalget og Daniel Stephanek. Vi har ikke kommet til en konklusjon her ennå med Bymiljøetaten.
  • Beplanting av vaktmesterområdet: Vi tar sikte på å “inngjerde” vaktmesterområdet med hekk/beplantning våren 2019, etter at hele området nå har blitt ryddet.
  • Asfaltering: Vi “lapper” asfalten når det er nødvendig, men vi vil gjerne nyasfaltere i hele borettslaget. Samtidig bør vi øke veibredden (der det er hensiktsmessig), forbedre kantene, tenke på drenering og foreta “gravejobber” i forkant, dersom vi kjenner til noen behov (f.eks. rørganger for fremtidig fiberkabling). Vi har startet utredningen av dette.
  • Male/forbedre ‘fargen’ (andelseiers ansvar): Noe skal den enkelte andelseier ta hånd om selv, som toppbordene på balkongene, mens fasadene skal borettslaget tas seg av.
  • Vurdere/beise fargesvekkede områder på kledningen: Selv om royalimpregnert materiale trenger mindre vedlikehold enn mye annet, så må også våre fasader håndteres etterhvert. Mindre områder vil etterhvert bli slitt av sol og vind. Styret har vurdert dette sammen med Byggeutvalget og vi har foreløpig konkludert med at vi ikke skal iverksette noen tiltak her. Treverk er et ‘levende’ materiale og det vil se noe forskjellig ut på ulike steder etterhvert som årene går. Det er delte meninger om det er ønskelig å gjøre noe med dette, samtidig som det er klart at det er høye kostnader forbundet med å vedlikeholde et likt uttrykk over tid.
  • Det elektriske anlegget: Litt enkelt sagt kan man si at andelseierne har ansvaret for eget sikringsskap og alt innover, mens borettslaget har ansvaret for alt annet. Gjennom den årlige sjekken (rammeavtale med elektriker) og hendelser underveis identifiserer vi vedlikeholdsbehov og pr. i dag ser vi ikke behov for noen spesielle oppgraderinger av anlegget. Et unntak kan være noe av utebelysningen hvor vi antar at det er enkelte skjulte svakheter som ennå ikke er identifisert eller håndtert.
  • Bredere vei (3,5-4m) fra skolen til HB 82A: Veien er vanskelig for mange og i tillegg burde den være bredere med tanke på større biler (renovasjon, brannbiler, flyttebiler). Pr. i dag har vi ikke prioritert dette da kostnaden er stor.

5. Oversikt over utførte vedlikehold/rehabiliteringer
Denne listen er ikke fullstendig, men en stikkordspreget liste over ulike tiltak som er gjennomført i de senere årene. Oversikten er ikke fullstendig! Ved å lese innkallingene til generalforsamlingene vil man normalt få mer informasjon om tiltakene.

2018I 2018 var det rehabiliteringen av parkeringshuset som dominerte, med delprosjektene:
– rehabilitering av bærende konstruksjoner og fasader
– infrastruktur for lading av elbiler inne i parkeringshuset
– nye porter og portåpnere
2017Oppføring av en binge for hageavfall (bak ‘vaktmesterområdet’)
Nye parkeringsskilt o.l.
Reparasjon av gjerder
Tre av trappeløpene ble fornyet og gjort merkbart bedre å ferdes i
2016Økt strømkapasitet til parkeringshuset (ny hovedtavle m.m.)
Ladestasjoner på taket til parkeringshuset
Mindre dreneringstiltak (HB 94H/96A-området)
Nytt gelender ved HB 32H
Snøfangere montert på alle baldakinene ved oppgangene i blokkene
Flere utbedringer av el-installasjoner (ledninger, sikringsbokser) i parkeringshuset og rundt om i borettslaget
Forbedret og stedvis ny isolasjon på loftet i blokkene
Montert taksikring i blokkene
Oppussing av søppelhus-takene
2015Utskifting av vinduer og balkongdører i alle leilighetene i blokkene.
Oppgradering av elanlegget, herunder nye lys i parkeringshuset.
Oppgradering av vaktmesterområdet.
Etablering av postkasseanlegg i brl.
Mindre oppgradering av kabel-TV/bredbåndsinfrastrukturen via Multinett.
Lagerrommene og vaktmesterrommene er oppusset noe.
Det ble skiftet noen defekte ventilatorer.
En rekke mindre vedlikeholdsoppgaver i rekkehusene er håndtert, samt et større dreneringsproblem ift. et rekkehus.
2014Håndtering av radon i ca. 40 leiligheter.
Installert rømningsheiser i en del rekkehus
Etablert fartshumper o.a. trafikksikringstiltak.
Montert taksikring i blokkene og på rekkehusene.
2013Det er gjennomført radonmålinger i hele borettslaget og startet med tiltak for å redusere radonnivå under anbefalte grenseverdier. Oppfølging av rehabiliteringen av rekkehusene fortsatte i 2013, inkludert utbedringer etter 1-års kontroll av rehabiliteringen. Nye postkasseanlegg i blokkene ble i perioden montert i første del av 2013. Enkelte av oppgangene i blokkene ble pusset og malt. Det ble foretatt asfaltering av vei langs garasjen etter lengre periode med svært dårlig dekke. Det er gjennomført sikringstiltak av utsatte gjerder og rekkverk i barnehagen og på garasjen.
2012Oppfølging av rehabiliteringen av rekkehusene fortsatte i 2012. I tillegg til en del mindre arbeider ble det i løpet av 2012 gjennomført 1-års-kontroll av rehabiliteringen.
2011Rehabiliteringen av rekkehusene fortsatte i 2011. Som beskrevet under har arbeidene bestått av utskifting av vinduer, dører og kledning for å rette opp konstruksjonsfeil, samt utskifting av balkonger og etterisolering av fasader. Det har vært et omfattende prosjekt med behov for tett oppfølging av så vel økonomi, fremdrift, HMS-forhold og kvalitet/ gjennomføring. Det er også lagt mye arbeide i forhold til løpende beslutninger, utbyggingssaker og informasjon underveis i rehabiliteringen. I tillegg til en del mindre arbeider vil det i løpet av 2012 gjennomføres 1-års kontroll av rehabiliteringen av rekkehusene.
2010Rehab. rekkehus + oppussing oppganger
Med bakgrunn i vedtak på ekstraordinær generalforsamling 2009 er det gjennomført og påstartet rehabilitering av rekkehusene. Rehabiliteringen har omfattet utskifting av vinduer, dører og kledning for å rette opp konstruksjonsfeil, utskifting av balkonger og etterisolering av fasader. Det har vært et omfattende prosjekt med behov for tett oppfølging av såvel økonomi, fremdrift, HMS-forhold og kvalitet/gjennomføring. Det er også lagt mye arbeide i forhold til løpende beslutninger, utbyggingssaker og informasjon underveis i rehabiliteringen. Arbeidene med rehabiliteringen fortsetter i 2011. I tillegg til rehabiliteringen av rekkehusene er de to siste av blokkoppgangene pusset opp og malt (hhv. nr 34 og 44), samt at rekkverk og håndløpere i blokkoppgangene er blitt malt.
2009Det er gjennomført overflatebehandling og noe nødvendig utskifting av vinduer og dører i blokkene. Tre av blokkoppgangene ble pusset opp og malt (hhv. nr. 38, 46 og 52). Arbeid med utbedring av lekeplasser og utskiftning av lekeapparater ble fullført sommeren 2009. Lekeplassene har nå god standard, og husker og andre lekeapparater tilfredsstiller gjeldende forskrifter. Det er satt opp nye oversiktsskilt/-kart over borettslaget i rundkjøringa og ved den øvre bommen inn mot blokkene. På ekstraordinær generalforsamling 30.11.2009 ble egen sak om rehabilitering av rekkehusene fremmet. Med bakgrunn i tilstandskontroller og økonomiske analyser ble det vedtatt å gjennomføre rehabilitering av rekkehusene som omfatter utskifting av vinduer, dører og kledning for å rette opp konstruksjonsfeil, samt utskifting av balkonger. Rehabilitering av rekkehusene er planlagt gjennomført i 2010.
2008Alle eldre bommer ble skiftet ut og det ble montert nye automatiske bommer.
Alle lekeplasser ble vurdert mht. sikkerhet, og ikke godkjente lekeplasser ble påstartet og erstattet av nye lekeapparater. Arbeidet forsetter i 2009.
Tre av blokkoppgangene ble pusset opp og malt (hhv. nr. 48, 56 og 58).
Nye  garasjeporter ble montert høst 2007, men for å sikre god drift ble det våren 2008 foretatt oppgradering av det elektriske anlegget for å kunne ha stabile, driftssikre motorer til de nye portene.
Det ble foretatt oppussing av nytt styrerom i nr. 54, samt at tidligere vaskerier ble pusset opp for salg/hhv. utleie.
Det ble påstartet tilstandskontroll av rekkehusene og blokkene med noe utbedringsresultat.
Søppelboden ved 90-rekka ble utvidet, og for å sikre avrenning ble det asfaltert i trappen mellom 94/96-rekka.
Det er også gjennomført enkelte ENØK-tiltak.
2007Alle garasjeporter ble skiftet ut, og det ble montert nye motorer og alle beboere med garasjeplass fikk utlever en radiostyrt fjernåpner. Ny vaktmesteravtale ble gjort gjeldende fra 17.09.07, med betydelig oppgradering av tjenester og oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av Borettslaget.
Det ble gjennomført en del garantiarbeider på blokkenes balkonger. 4 balkongrekker av glass eksploderte uten fysisk påkjenning, og entreprenøren har skiftet disse uten kostnader for borettslaget.
Tre blokkoppganger er pusset opp og malt (oppgang nr 40, 42 og 54). I 2006 ble oppgang nr 36 pusset opp.
2006Garasjehuset: Riving av dekke i plan 2 som følge av store mengder klorider. Renovering av bygg og elektrisk anlegg (lys, motorvarmere og varmekabler).
Montering av nye varmefordelingsmålere på alle radiatorene og varmtvannsmålere, begge deler med GSM-sendere (for fjernavlesing) samt nye termostatventiler for radiatorene i alle blokkene.
Styret har i løpet av perioden jobbet videre med å forbedre avtrekksforholdene i borettslaget. I tillegg til ventilasjon av leiligheter er det også gjort forbedringer i ventilasjonen i noen av søppelrommene i blokkene.
2006Alle defekte takvifter er byttet, og det er gjennomført utskifting av kjøkkenventilatorer.
2006Varmemålere er byttet i blokkleilighetene. Disse kan fjernavleses
2004Utskifting av balkongene i blokkene
2003Fasadene på alle blokkene er blitt slemmet. Vinduer og balkongdører er blitt malt.
2002Rehabiliteringen av rekkehusenes fasader ble avsluttet.
Slemming av 4 gavl endevegger på blokkene.
Skiftet ut ca 20 takvifter.
Justert taknedløp på rekkehusene.
2001Malerarbeid med rekkehusene ble planlagt og igangsatt av rekkene 82, 84, 90, 92 og 94. Det ble foretatt utskifting av ødelagte fasadebord og utbedring av vinduer på alle rekkehusene.
Rekkverk ble satt opp langs stien mellom nedre og midtre gangvei.
Gjennomført brannsikkerhetsinspeksjon i borettslaget.
2000Fase 3 av taktekkingsarbeidet ble avsluttet sommeren 2000. I denne sammenheng ble en del bordbekledning over bodene skiftet.
Rehabilitering av skallmurene på blokkene. Prosjektbeskrivelse og anbudsrunde ble gjennomført høsten 2000. Arbeidene ble gjennomført i perioden januar – mai 2001. Rehabiliteringen har bestått av:
Etterforankring av teglskallmur.
Etablering av dilatasjonsfuger.
Utbedring av beslag og foringer rundt vinduer.
Reparasjon av dragere.
Deler av det elektriske anlegget i parkeringshuset ble overhalt. Dette inkluderte bl.a. oppgradering av nødlysanlegget og jordfeilbrytere på motorvarmerkontakter.
Et antall takvifter ble skiftet ut pga elde.
En del av antenneanleggets nedgravde kabel ble skiftet pga vannskader (ble dekket av UPC).
Ny trapp og gelender ble satt opp på nedgang mellom rekke 92 og 94.
1999Fase 2 (1/3) av takarealet i borettslaget fikk nytt belegg.
I forbindelse med taktekkingen ble en del bordbekledning og beslag over bodene i rekkehusene skiftet ut.
Det ble skiftet ca 25 takvifter og noen defekte ventilatorer.
Man startet prosjekt for oppgradering av skallmurer på blokkene.
Det ble kjøpt inn 2 sentrifuger til vaskeriene i henholdsvis nr 54 og 36.
1998Ca 1/3 av det samlede takarealet i borettslaget fikk nytt belegg.
Gamle stoppekraner ble skiftet i samtlige leiligheter på grunn av fare for lekkasje.
Det ble installert individuell energimåling i alle leiligheter. Samtidig ble en rekke radiatorer utbedret.
Beising av husene.
Gangsti mellom 84- og 86-rekka og 66- og 68-rekka ble oppgradert.
1997Beising av rekkehusene.
Utskifting av noe kledning.
Utskifting av takviftene til søppelsjaktene på blokkene.
Reparasjon av noen tak i rekkehusene.
Installasjon av garasjeporter. Installasjonen ble finansiert av de som har garasje.
1996Beising av husene – oppstart.
Det ble lagt varmekabler i den bratte gangveien ved 90 A.
I forbindelse med en VVS-inspeksjon i våtrom i 1996 ble det avdekket skader i i alt 117 leiligheter. Eierne av disse leilighetene ble pålagt å foreta utbedring.
VVS-skader som ble avdekket i VVS-kontrollen, ble utbedret.
1995Oslo Energi, nå Viken Energinett, overtok eiendomsretten til sekundærledningsnettet for fjernvarmen og ansvaret for drift og vedlikehold av sekundærnettet frem til eiendomsgrensen for det innvendige anlegg, 0,5 m innenfor yttervegg.
Garasjehuset ble rehabilitert.
Blokkfasaden ble sikret.
Ny beiserunde ble påbegynt.
En del oppganger ble pusset opp.
Råtne vinduslister i rekkehusene ble skiftet. Noen av vinduene er sannsynligvis så skadet at de må skiftes ut i løpet av noen år.
Det ble gjennomført en VVS-kontroll i samtlige leiligheter.
1993Tak på rekkehus og blokker ble sikret.
Beisearbeidet ble ferdigstilt.
1992Informasjonsskilt over borettslaget ble satt opp.
Antenneanlegget ble oppgradert.
1991Skiftet tak på uteboder øvre tun.
1990Vaskeriene ble pusset opp.

Comments are closed.