Det er et kontinuerlig spørsmål om hvordan vi kan forbedre trafikksikkerheten i borettslaget. Et borettslag eier veiene/stiene på våre eiendommer på lik linje med gårdsplassen foran en villa, og kan derfor bestemme ganske mye over området. Utfordringen er å finne den riktige balansen mellom de ulike tiltakene.
Dette er en kort oversikt over noen av de tiltakene Hallagerbakken borettslag har eller har vurdert:
1. Bestemmelser
Vi har noen bestemmelser om kjøring, parkering og andre forhold som påvirker trafikksikkerheten (f.eks. hekker). Bestemmelsene finner man i norsk lovverk, Husordensreglene, Uteveilederen, Byggeveilederen osv. Og er man i tvil om fortolkningen av disse, så er det det normalt styret som har ‘domsmyndigheten’ ref. Borettslagsloven…
2. Oppfølging av bestemmelser
Bestemmelsene følges opp på flere måter – som for eksempel:
- Vi har avtale med et parkeringsselskap om oppfølging av parkeringer som skjer utenfor bommene, og de kan tilkalles (av styret og dem vi har gitt myndighet) for å håndtere parkeringen innenfor bommene.
- Vi informerer via skiltene.
- Vi prøver å involvere beboerne til å ta ansvar, – også om å informere/veilede andre om reglene. Sistnevnte kan være Oda.no eller håndverkere som skal gjør en jobb.
- Vi informerer våre samarbeidspartnere og leverandører om reglene (det er kun vaktmesterfirmaet som kan ‘parkere’ i borettslaget uten spesialtillatelse fra styret).
- Vi kontakter tidvis enkelt firmaer: Alle lokale pizza-leverandører har fått beskjed om å parkere på gjesteparkeringene og isbilene har forbud mot å kjøre inn i borettslaget. (NB! ‘Hukommelsen’ er ofte dårlig i disse firmaene, så beboerne kan gjerne minne dem på det når man har kontakt med dem…)
- Vi sender skriftlig melding/klage på konkrete hendelser etc. f.eks. til budfirmaer. En Bring-sjåfør fikk formell reprimande, en annen fikk ikke fornyet kontrakten med Tine Meierier, en lærling fikk kraftig tilsnakk av sin sjef osv.
3. Bommer
Vi må ha bommer inn til området vårt, – spørsmålet er hvilken type bommer. Det er fordeler og ulemper med de fleste løsningene. Begrunnelsen for vårt valg (som mange andre borettslag også har valgt) er:
- de er rimelig robuste, hvilket betyr lavere driftskostnader (= service, reparasjoner)
- alle kan åpne dem (inkl. utrykningskjøretøy)
Det har vist seg at ulike former for låsbare bommer, betalingsbommer osv. har høy ‘sabotasjerisiko’ og blir fort kostbare for borettslagene. De tar også mye tid å administrere.
4. Fartsdempere
Ingen av oss liker fartsdempere, men det har vist seg at de er blant de tiltakene som faktisk påvirker kjøreatferden. «Fartsdempere» betyr normalt fartshumper. Plasseringen av dem og utformingen er en beslutning basert på flere avveininger:
- tilstrekkelig fremkommelighet for alle (gående, svaksynte, sykler, barnevogner, rullestoler m.fl.)
- må fungere ift snøryddingen
- må fungere ift dreneringen
- og de må påvirke kjøreatferden
Vi har ikke funnet klare faglige råd mht. høyde, bredde og karakteren på fartsdempere innenfor et lukket område som vårt. Våre løsninger er basert på råd vi har fått fra leverandørene i tilbudsprosessene (forrige gang og nå) på hvordan fartshumpene bør utformes.
5. Skilt
Hovedformålet med skiltene er å regulere atferd. Det er det dessverre bare å konstatere at de har mindre effekt i et borettslag. Skilt har tre formål:
A) Å gi informasjon: Det er normalt ikke hensiktsmessig å prøve å gi komplett informasjon via skilt. Det betyr at det finnes formuleringer som at «det er innkjøring forbudt i borettslaget, men unntak av nødvendig kjøring». Å forklare tilstrekkelig hva som kan være og ikke være nødvendig kjøring, krever mange ord. I Husordensreglene og andre steder er det forklart litt mer, slike at styret kan bruke det for videre arbeid med sikkerhet. Styret oppfordrer f.eks. beboerne til å be dem som skal levere noe (som matleveranser) om ikke å kjøre inn i borettslaget. Det er ikke ‘nødvendig kjøring’ dersom man kan bære eller trille inn leveransen på en tralle.
B) Å gi varsel. Et typisk skilt i denne kategorien er «Barn leker»-skilt. Håpet er at de skal øke bevisstheten om fart og kjøreatferden når man ser skiltet. Nærmest uavhengig av budskap og utforming, så har vi dessverre erfart at de knapt har noen virkning. Man er for vant med slike skilt…
C) Å gi oss juridisk grunnlag for å sanksjonere. Det er forbudt å parkere i borettslaget. Dersom det ikke foregår synlig arbeid eller inn-/utlasting fra kjøretøyet, har kjøretøyet ingenting i borettslaget å gjøre. Parkerte biler har tidligere ført til farlige situasjoner. Når det gjelder farefull kjøring, kan vi i praksis bare påpeke dette verbalt.
Ingen i styret har meldt seg til tjeneste for å være ‘trafikkpoliti eller parkeringsvakter’. Alle som bor her, oppfordres til å gi beskjed til folk når vi ser uheldig atferd. I tillegg har vi et parkeringsselskap som tidvis tilkalles – enten av styret eller av dem vi har gitt fullmakt til.
5. Belysning
Belysning er en hodepine for et borettslag. På den ene siden må vi ha tilstrekkelig med lys på veiene og stiene, samtidig må vi greie å unngå at lyset genererer for mye. Det er flere ting vi må tenke på når vi planlegger plassering, styrke og type lyskilder (dette er beskrevet bl.a. i Uteveilederen), men i forhold til trygg ferdsel på veiene og stiene, er dette ofte et spørsmål om å fjerne ‘hindre’ for lys. Både hekker, busker og andre konstruksjoner kan hindre lys fra vinduer og lyskilder i å gi hensiktsmessig belysning for dem som ferdes ute.
6. Hekker og busker
Våre bestemmelser om hekker og busker nær boligen handler ikke om at det skal være pent. Det er lov til å ha det stygt utenfor sin egen enhet, selv om vi jo ikke oppfordrer til det. Bestemmelsen dreier seg om sikkerhet (og litt om risiko, vi skal ikke ha planter/trær o.l. inntil fasader). Ingenting skal henge utover på stien eller veien. Det betyr at det skal være minimum fritt for alt i rett linje opp fra veikanten. Høyden på hekker og busker er bestemt i Husordensreglene.
Det dreier seg om å skape oversikt for alle som ferdes på veiene og stiene. Det er flere steder hvor et barn ‘plutselig’ kan komme ut i veien fra et skjult område – eller der barn ikke ser kjørende (og syklende) fordi hekken er for høy. Og når noe henger ut veien, legger de som ferdes der seg automatisk lengre ut til andre siden. Temaet «hekker og busker» er altså viktige tiltaksområder for sikkerheten i borettslaget!
7. Annet
– Veien opp til borettslaget kan også påvirke vår trafikksikkerhet. Vi har tidligere forsøkt å få tydeligere/flere skilt langs denne offentlige veien, men det er avslått. Vi har bedt Bymiljøetaten om å bedrive en bedre trepleie av trærne som henger ut mot kjørebanen, uten at vi hatt sett synlige resultater ennå. Og snøryddigen (som skaper dype bilspor i veibanen) om vinteren er ofte ikke tilfredsstillende.
– Når eieren, OBOS, av parkeringsplassen rundt Joker, valgte å gjøre denne til en avgiftsbelagt plass, antok vi at dette vil bidra til mer uheldig parkering i området. Vi tok et initiativ til en felles protest fra skolen, aktivitetssenteret og nærmeste borettslag, uten at det hjalp. Nå parkeres “overalt på veiene” i dette nærområdet. (Hovedproblemet er nok at Skovbakken ikke har tilstrekkelig med plasser.)
– Opplevelsene av hvor hensynsfull (den nødvendige) kjøringen er, vil variere etter hvor man befinner seg i borettslaget og over tid. Hvordan man ser og opplever dette vil også variere, – mange av oss har f.eks. registrert at opplevelsen av fart har endret seg etter at vi fikk egne barn.
– Noen steder kan det kanskje også være tilstrekkelig plass til å parkere en bil over tid. Men vi må likevel ha rimelig like regler og praksis i hele borettslaget skal dette fungere.
Andre og bedre tiltak?
Styret har dialoger med andre styrer i andre borettslag om dette temaet (f.eks. via Styrenettverket Holmlia). Vi diskuterer alt fra utforming av fartsdempere, refleksjoner over spørsmålet om skilt egentlig hjelper og om det er noen andre skilt som kan virke bedre enn dem vi har i dag – og også enkelte ville forslag. Styret tar gjerne imot flere forslag – gjerne detaljerte forslag. Når vi skal vurdere forslagene etterpå, er det noen kriterier vi må ta hensyn til og noen spørsmål vi må stille oss:
- Kan det virke? Og på hvilken måte kan det virke?
Vi har f.eks. – over en tid – observert hvor sjåførene fester blikket når de kommer fram til bommen. Det er kun unntaksvis at de ser mot skiltene. De ser mot bommen, veien innover og på mobilen…
- Hva er de mulige bi-effektene?
Fartsdempere har opplagte bieffekter som er den prisen vi betaler for å få dempet farten på kjøringen. En ting er at vi vanlige fotgjengere kan snuble i dem, en annen ting er at det hadde vært fint om barnesyklistene kunne få sluppet å ha dem i veien. I tillegg: Blir det for f.eks. mange ulike skilt, kan det fort bare bli en visuell forurensning.
- Kostnader i form av førstegangsinvestering og drift.
Tiltakene bør være kost-effektive, hvilket innebærer at vi må se på både etablerings- og driftskostnadene. Sistnevnte inkluderer også hvor mye tid noen (vaktmesterselskapet, styret eller parkeringsselskapet) skal bruke på å følge opp tiltaket. F.eks. må vi en gang iblant male opp fartshumpene på nytt. En mindre reparasjon og smøring koster fort kr 10 000 for en bom. Med en bevissthet om dette i bakhodet bør det være naturlig å be ungene om ikke å bruke dem som lekestativ. Av samme grunn var det fint om man fikk notert seg sjåfører (≈ reg.nummer) som dytter opp bommen med bilen.
- Sabotasjerisiko:
Det virker som at sabotasjerisikoen er stor for alle andre typer bommer enn den typen som de fleste borettslag nå benytter. Det medfører også økt tidsbruk og kostnader for borettslaget å kunne drifte låsordninger osv.
- Annet:
Å følge opp enkelte tiltak er noe mange styrer vegrer seg for, til og med så banale tiltak som å holde hekkene nede og få eieren til å sørge for at de ikke henger utover veiene/stiene. Hva kan styret og naboer gjøre med dette?
Det er også noen tiltak som kommer og går. F.eks. har vi tidligere hatt en avtale med parkeringsselskapet om at de jevnlig og uten å være tilkalt skulle følge opp parkering inne i borettslag og på alle parkeringsplassene. Dette kan gjeninnføres dersom styret skulle mene at dagens ordning ikke fungerer. Per i dag har vi en rimelig god parkeringssituasjon i borettslaget (fordi vi følger dette opp på en god måte). Vi har slitt mye mer tidligere med parkeringsproblematikk. Nå er det dessverre innkjøring i borettslaget, som er problematisk.
Kom gjerne med andre forslag og forbedringsforslag til styret og begrunn dem. Nye ideer og nye argumenter kan komme fram, samtidig som vi nok må erkjenne at de ikke finnes en quick fix på dette og at flere av tiltakene vil medføre noen bi-effekter.
Siste oppdatert: 27/7-2022 (BTT)