«Hvilke forventninger har styret til oss i valgkomiteen?», ble vi spurt rett før styret i borettslaget skulle ha et møte med valgkomiteen.
Temaet har hatt noen runder i mitt hode en stund og ut av dette ble det noen betraktninger om det å være i et styre. Noen bidrag har jeg fått fra andre, men jeg er ansvarlig for disse betraktningene. Andre kan ha andre perspektiver eller nyanser på dette.
Verv vs. arbeid
Vi kaller det styreverv fordi vi velges til et styre. Verv-biten tenker jeg dreier seg om å representere alle andelseierne og felleskapet. Det dreier seg om hele tiden å påse at ingen «går foran» fordi de «roper høyest» eller er flinkere til å argumentere for en sak enn andre når det er ulike interesser som skal veies opp mot hverandre. Vi skal hjelpe frem alle i borettslaget. Verv-aspektet kan også ha med å se fremover slik at fremtidige beboere også kan bo i et velfungerende bofelleskap. Et feilaktig kompromiss i dag, kan gi unødvendige kostnader i fremtiden. Beboerne kan i 20-30 år fremover dra nytte av en god beslutning om et større vedlikeholdstiltak.
Et styreverv er også arbeid, ja kanskje først og fremst arbeid. Styrearbeid i et borettslag dreier seg om langt mer enn å ta beslutninger basert på informasjon som f.eks. en administrasjon har forberedt, slik det gjerne er i andre typer styrer. Vi er i større grad involvert i det daglige arbeidet. Vi utreder, diagnostiserer, kontakter og har samtaler med ulike leverandører. Og på et tidspunkt skal gjerne ulike leveranser følges opp. Vi må også forholde oss til mennesker i ulike livssituasjoner og med ulike behov. En vedlikeholdssak kan være vanskelig, både faglig, juridisk og økonomisk, men min erfaring er at det som virkelig kan tappe energi, er når vi som styremedlemmer møter mennesker i sorg, i konflikt osv. Til gjengjeld er det også den positive responsen fra beboerne som ofte driver oss videre og som gjør at vi føler arbeidet som meningsfullt og givende.
Rolleforståelse
Vi har en rolle som styremedlemmer og som kollegium. Vi er ikke representanter for Politiet, Barnevernet, Konfliktrådet eller kommunens sosialtilbud. Og vi er heller ikke et alternativ til bruk av fagfolk som elektriker, arkitekter, jurister … Vi er heller ikke politikere som kan/skal støtte mange gode formål.
Vår rolle – og dermed våre oppgaver – er knyttet til rammene i lovverket (Borettslagsloven m.fl.).
Oppgaveforståelse
Styret jobber for at ting skal fungere på kort sikt, men også om 20 år. Det lange perspektivet er nødvendig i mange vurderinger og beslutninger som skal tas. Ikke minst gjelder dette større og mindre vedlikehold av bygningsmassen og uteområdet.
Et styre jobber ofte med saker hvor man må og skal bruke fagkompetanse som man selv ikke har.
Rimelige feil. Styret og enkeltpersonene kan gjør feil. Redselen for å gjøre feil kan gjerne gjøre at hver enkelt av oss skjerper seg, men det må ikke føre til handlingslammelse. På arbeidsplassen vår omringes vi ofte av folk som har konkurrert om å få stillingen, og de har fått jobben fordi de var best egnet da de ble valgt. I styret kan vi like gjerne ha en flink nok kollega, eller en som nærmest er nybegynner på den oppgaven man skal håndtere. Og vi må alle regne med å ta ansvaret for oppgaver der vi er amatører!
Borettslaget er en bedrift der det meste av «produksjonen» skjer via innleide leverandører, samtidig som vi har en omsetning på ca. 13 millioner. Dette gjør at det er helt avgjørende at vi i vår arbeidsform formulerer gode bestillinger/tilbudsforespørsler, gjennomfører gode og profesjonelle anskaffelsesprosesser, inngår hensiktsmessige kontrakter og makter å ha en god oppfølging underveis. Får å få dette til i et «kollegium av amatører» må vi ha gode arbeidsvaner og et godt samarbeid.
Innspill til valgkomiteen
- Det eksisterende styret. Normalt er noen på valg og noen ikke. Man bør likevel snakke med alle, og spesielt styrelederen. Målet er å få noe innsikt i hvordan dagens styre har fungert som kollegium og hvordan de enkelte personene har bidratt i arbeidet. Det at noen stiller seg til disposisjon videre når de er på valg, skal ikke automatisk gjøre at man setter vedkommende opp på kandidatlisten. Det er mange grunner til det, og flere av dem er ikke nødvendigvis knyttet til personen.
- En helhet. Normalt vil ofte noen dra mer av lasten i styret enn andre. Det er greit, men bidragene fra de andre er viktige og nødvendige. Det er viktig at alle kandidatene er rimelig klare på – både overfor seg selv og laget – hvor mye tid og energi de kan legge inn i arbeidet. I den grad det er mulig, bør styret helst være sammensatt av personer med ulik kompetanse (økonomi, entreprenør/teknisk, anskaffelse) og ha med personer med ulike personligheter, der alle bør være innstilt på å gjøre de andre gode.
- Egen kompetanse. Nærmest uansett hvem man er, må man regne med å bruke noe tid på å sette seg inn i bredden av styrearbeidet. Det kan fort ta et år eller mer. Kandidater (nye styremedlemmer) bør derfor starte opp med å påta seg en oppgave eller to som man kan håndtere (muligens sammen med en annen) og så lære underveis. En kandidat bør kunne mobilisere ansvar og engasjement for saker de skal arbeid med, men jeg ville være forsiktig med å involvere en kandidat som kun har én sak på agendaen og et glødende engasjement for den. Styrets oppgave er alltid å fatte beslutninger som er helhetlige.
- Gjør dere tilgjengelige. En, helst alle, i valgkomiteen bør gjøre epostadresser og telefonnumre tilgjengelige for beboerne slik at de kan spille inn forslag til kandidater. Vi kan bidra til å få dette ut på nettstedet, Facebook og ut på papir.
Hva er ikke nevnt?
Det er naturligvis mye som ikke er nevnt her, men det viktigste er muligens hvorfor vi er med på dette. Selv vil jeg trekke fram:
- at man bidrar til sitt lokalsamfunn. Det er givende å oppleve at man har deltatt i å vedlikeholde og forbedre de økonomiske, såvel som de bomessige, verdiene i nærområdet.
- at man blir kjent med betydelig flere mennesker. Spissformulert sier man ofte at man trenger barn eller hund for å bli kjent med naboene, men også et styreverv kan være katalysatoren for å bli kjent med flere mennesker i nærområdet.
- at man kan lære mye. I utgangspunktet kan man delta på alle styrerelevante kurs som OBOS tilbyr. Det meste av kompetansebyggingen skjer likevel direkte og indirekte gjennom styrearbeidet, noe som gjør at man kan mer om jus, økonomi, vedlikehold av bygg og mye mer enn man kunne da man startet i styret.
- at man får kontakt med nye sider ved seg selv, sitt reaksjonsmønster etc. Tar man vervet på alvor, er det mye glede og tilfredstillelse i å bidra, men det kan også føre til irritasjon og skuffelse over enkelte hendelser. Det mest krevende ved å være et aktivt styremedlem er ikke de teknisk vanskelige sakene som f.eks. et komplisert vedlikeholdsprosjekt, men enkeltpersoner man kommer i kontakt med. Vi møter mennesker med vanskeligheter i sine liv, eller som er i konflikt med andre. Det kan være noen med urimelig forståelse av hva som skjer rundt dem, og noen som sliter psykisk. De fleste er uansett folk som det er givende å være sammen med og å løse problemer sammen med.
Dersom man lurer på om man skal stille som kandidat til et styreverv i borettslaget, kan man få et mer realistisk bilde av hva det kan innebære ved å snakke med 2-3 nåværende og tidligere styremedlemmer.
Bjørn Tommy Tollånes
Flyttet inn i Hallagerbakken borettslag i 1998.
Ble styremedlem i 2011. Styreleder fra 2014 ->