Etter tidligere generalforsamlingsvedtak er det i vårt borettslag lov til å ha vanlige husdyr – som katter, kaniner, marsvin og hunder. Når man bor i et borettslag, er det vanlig med båndtvang innenfor borettslagets område, så også hos oss. Resten av reglene finner man i Husordensreglene.
De aktuelle avsnittene i Husordensreglene har som formål å hindre at dyrene skal være til sjenanse for beboerne. Eierne har et ansvar for å følge opp dette.
Vi har fra tid til annen problemer i borettslaget med to forhold:
- Hunder som gjør fra seg (spesielt på vinterstid) inne i borettslaget og at enkelte eiere ikke plukker opp etter dem. Vi minner i den sammenheng om at Husordensreglene sier at all lufting av dyr skal skje utenfor borettslaget.
- Og katter som markerer …
Utekatter
Forutsetningen for å ha katt ute er at punktene under «Utekatter» i Husordensreglene blir fulgt opp.
Når det gjelder katteekskrementer i sandkassene, er ordningen at vaktmesteren vender det øvre laget med sand og renser ut det som ikke hører hjemme der. Dette skjer en gang i måneden i den frostfrie årstiden. Ved behov blir også sanden byttet ut med godkjent sand.
Eventuelle katteekskrementer andre steder på plattinger, balkonger, inngangspartier osv. må den enkelte beboer håndtere selv (se §4 i Husordensreglene).
Alminnelig trappevask i blokkene er i utgangspunktet andelseierne i den enkelte oppgang sitt ansvar (ref. §4 Husordensreglene) selv om borettslaget har valgt å leie inn et eksternt renholdsbyrå for å håndtere alminnelig trappevask. Dette innebærer at det er beboerne i oppgangen som må håndtere eventuelle ekstraordinære problemer med katteekskrementer eller markering fra katter.
Styret forsøker å bidra i ekstraordinære saker så langt vi finner det hensiktsmessig, men i utgangspunktet er det beboerne selv som må håndtere dette.
Hva kan gjøres?
Det har vist seg at det ikke er enkle løsninger tilgjengelig for å håndtere at katter markerer f.eks. i trappeoppganger.
Styret (og berørte beboere) er svært interessert i å få konkrete forslag til hva som kan gjøres. Noen tilnærminger er:
Alminnelig renhold. Et godt alminnelig renhold og fjerning av ting som kan virke tiltrekkende, fungerer til en viss grad. Det siste betyr at det ikke skal stå sko og andre ting i trappeoppgangene (det er heller ikke lov av andre årsaker). Unngå å bruke ammoniakkbaserte desinfeksjonsmidler, da katten vil tro det er urin og fortsette å tisse i dette området. - Eddikvann. Å sprøyte områder der man tidligere har merket seg at katter urinerer med eddikvann (sterk eddik), ser ut til å ha noe effekt. En sitrusspray kan også ha en effekt.
- Renset petroleum er også et middel man bruke for å foreta en mer grundig rengjøring av områder hvor det er tisset. Dette vil fjerne all urinlukt, og iflg. en veterinær vil det dermed ikke lenger stimulere til urinering på det aktuelle området.
- Produkter: Hva med salgsprodukter som er laget for å håndtere problemet? Et søk i Google viser at det er mange midler på markedet, men det er ingen som selges med noen form for garanti for at de virker! Styret vil se dokumentasjon eller få gode referanser på et middel før vi mener det er verd å bruke penger på et slikt middel. Tiltakene som er nevnt tidligere, er i så måte mer troverdige.
- Det finnes et stoff på markedet som heter Feliway, som utnytter at en katt vegrer seg for å urinmarkere der det er feromoner fra kinnmarkering. Det føres av enkelte veterinærer, og er enten i form av spray, som skal sprayes direkte på problematiske steder, eller en romdispenser som plugges i en vanlig lysnettkontakt. Om det fungerer bedre eller er mer kost-effektivt enn f.eks. renset petroleum har vi ikke kunnskap om.
- Vi har f.eks. prøvd et middel som heter “Natures Defense”, uten at vi ble overbevist om at det virker bedre enn eddikvann.
- Hunde- og katteskremmer: Tiltaket er lovende, men problemmet med det er at det også er plagsomt for hunder-/katter som eventuelt bor i samme oppgang der den er utplassert. En ‘Hunde-/katteskremmer’ skremmer vekk hunder, katter og mår med ultralyd (høyfrekvent lyd). Dyr skremmes bort med ultralyden. Infrarød bevegelsessensor aktiverer lyden.
- Kattedo ute: Tiltaket er mulig, men om det er praktisk er en annen sak. Kattesanden må tømmes/skiftes jevnlig, kattedoen må ikke stå i veien, – og hvem skal gjøre dette i praksis?
- Skarpere tiltak: Katter i oppgangene kan fanges. Dersom de ikke er merket, kan de leveres til Dyrebeskyttelsen. Dersom de er merket, kan de kontrolleres for om de er kastrert eller sterilisert. Hvis ikke, kan dette gjøres for eiers regning (alle kostnader!).
- Forbud mot katter: Styret anser det som en dårlig løsning å foreslå forbud mot enkelte dyr, som katter. Katter vandrer mellom borettslagene, og katter er til glede for mange av oss. Uten utekatter får vi sannyligvis også nye problemer. Et borettslag på Holmlia som har forbud mot utekatter har store problemer med mus…
Vi har vært i kontakt med Skadedyrvakta as, vaktmesterselskapet vårt og andre vaktmestere, veterinærer og “det store internettet” for å finne svar. De punktene som er listet opp her, er så langt vi har kommet når det gjelder mulige tiltak for å løse problemet.
Og det er en kontituerlig utfordring at dersom et løsning fungerer for et området, så er det grunn til å anta at problemet bare flytter på seg til et annet nærliggende sted…
Hvilke løsninger er ikke aktuelle?
Styret vil ikke sette opp kameraer for på den måten å prøve å identifisere katter. Vi opplever det ikke som en kost-effektiv løsning. Om noen beboere vil prøve dette, kan dette bare skje i samarbeid med styret og Datatilsynets føringer må følges.
Vi ser det heller ikke som hensiktsmessig å installere «hagebeskyttere» med bevegelsesensor som spruter f.eks. eddikvann på det som kommer i nærheten.
Det er ikke aktuelt å bygge inn trappeoppgangene.
Sandkassene
En del av vaktmesterordningen i borettslaget er at vi i de frostfrie månedene gjør følgende:
“Vaktmester vender det øvre lag med sand (10-15cm), og renser ut det som ikke hører hjemme her en gang i mnd. i frostfrie måneder. Bytting av/etterfylling av (godkjent) sand i sandkassene på lekeplassene ved behov (minimum 30 cm. av øverste lag skal utskiftes). Brukt sand tømmes eventuelt på godkjent deponiplass. Sanden kan normalt ikke gjenbrukes.”
Vi har også tildigere stengt sandkasser dersom det ble for ille med katteekskrementer, i påvente av totalutskrifting av sanden. Dette må tidvis gjøres.
Hva med å dekke til sandkassene? Dette er en tilsynelatende forlokkende løsning, men den er forbundet med noen problemstillinger:
- Vi kan ikke ha en “PostmanPat bil”, et piratskip og et lekestativ som vi idag har i sandkassene. Et dekke vil derfor redusere på kvaliteten på dette tilbudet.
- Et dekke må være av en slik beskaffenhet at den tåler både bruken og været i løpet av året, og per i dag har vi ikke sett noen troverdge løsninger som passer for våre sandkasser. Det ser ut som sandkassene må bygges om (gjøres mindre) for at vi skal få gode løsninger.
- Et dekke må ikke representere en fare f.eks. ved at barn kan komme seg under det, eller være være noe fare når det ikke er i bruk.
- Skal det være noe poeng i å ha dekke, så må det på når sandkassen ikke er i bruk. Hver gang. Dette kan vi ikke håndtere ved kjøpe den tjenesten fra vaktmester eller andre. I praksis må vi tro på at foreldrene følger opp dette hver gang ungen(e) er ute å leker i sandkassen. Tror vi på det?
Vi har spurt bortimot alle boligselskaper på Holmlia hvordan de vurderer dette og hva de har prøvd av tiltak knyttet til sandkasser. Ett borettslag har svart positivt på at de har fått en nettordning på mindre sandkasser til å fungere.
Per i dag har Hallagerbakken brl valgt å ikke prioritere arbeidet med å dekke til sandkassene.
Katteeierne?
Katteeierne har naurligvis et ansvar for bidra til et problemfritt kattehold i borettslaget. Utover kravene i Hursordensreglene, hva kan vi forvente eller kreve av katteeierne? Og hvordan kan dette følges opp i praksis?
I et borettslag på Holmlia fikk man i en peiode et ansvar for å rake og fjerne ekskrementer fra sandkassene. Alle registrerte katteeiere ble satt opp på en vaktliste gjennom sommerhalvåret, der de fikk dette ansvaret. Styret i Hallagerbakken vurderer å prøve dette.
Velvilje
Styret vil påpeke at det ikke er viljen det står på, men flere av disse tiltakene koster penger og/eller tar tid å følge opp. Spørsmålet blir da hvor langt ansvaret for felleskapet (borettslaget) går ift den enkelte beboer når det gjelder å håndtere slike problemer.
Vi inviterer til «en dugnad» for finne løsninger på disse utfordringene!
Sist oppdatert: september 2018 [Bjørn Tommy Tollånes]