Av og til blir det varslet om «har ikke varmtvann» og tilsvarende situasjoner. Sett fra styrets side, så ønsker vi å bidra til at problemene blir løst, – mest mulig effektiv og «billigst». Dette gjør at vi må ha informasjon fra de som er berørte.
I egen bolig
Andelseieren må først finne ut av om problemet er over alt i boligen eller kun på et sted. Et blandebatteri («krana med tilbehør») kan være skadd eller tett. Sistnevnte kan også gjelde sluker.
Dette å få orden på dette vil normalt være andelseierens ansvar. Dette må man selv finne ut av eller engasjere en rørlegger.
Tips! Det å rense en sluk litt forsiktig vil de fleste greie selv, og det «å skru av tuppen» på en kran for å fjerne skitt i filtret ligger også innenfor det de fleste kan gjøre selv.
Har naboen problem?
Dersom problemet f.eks. varmt vann, ikke er i hele boligen, da bør man også sjekke med de nærmeste naboene. I rekkehusene betyr det først å fremst den rekken man selv har bolig i, og når det gjelder blokkene, den oppgangen man bor i. Dersom ‘alle’ (flere enn to) har problemet så varslet man styret med tydelig kontaktinformasjon (adresse og telefonnr til varslerne).
Radiatorene: Dersom du har varmt vann i boligen, men du opplever problemer med radiatorene, må du også sjekke tilstanden lokalt. Har man luftet radiatoren? Har man skrudd innstillingen helt opp og ned? Gjelder dette alle radiatorene? Har naboene de samme problemene? Og om selve systemet, har du satt deg inn i at radiatorene er termostatstyrte og hvordan dette virker?
Dette er typiske spørsmål vi spør om først, før styret vurderer å bruke penger på fagfolk til å komme til boligen. Vi vil også vite ‘varigheten’ på problemer (fra til klokkeslett), karakteren (“kommer og går” etc). Det er bedre med for mye informasjon enn for lite!
Felleskapet
Vi kan ikke forvente at enhver av oss kjenner til hvordan rørsystemet er, hvem de tre pumpe-husene i borettslaget sender vann til osv! Men når rørleggeren eller andre fagfolk skal prøve å finne årsaken til problemer, vil vi alle at dette skjer mest mulig effektivt (= billigst).
Konklusjon: Når andelseierne har gjort sitt og gitt tydelig beskjed til styret (= styret@hallagerbakken.no) vi vil vurder sammen med fagfolkene hvordan dette kan/bør følges opp. Litt uklare meldinger på Facebook er bare en indikasjon, og det er dessverre litt typisk at vi ikke får beskjed direkte til oss som styret kan bruke. Jo mer tid vi må bruke på å finne ut av ting (når vi har tid), jo lengre tid tar det før noe skjer…..
«Brunt vann»
Av og til skjer det lekkasjer etc på vannrørene, normalt lagt borte fra borettslaget. Litt generelt kan vi si dette om «brunt vann i springen»:
- Vanligvis, så skyldes brunt vann at man har snudd vannretningen i rørene som følge av arbeid og utbedringer. Rørsystemet som ligger i bakken, er lagt opp slik at vann skal kunne leveres via flere separate føringsveier om et sted skulle bli satt ut av spill. I slike tilfeller så er det partikler som ligger «limt fast» på veggen i rørene som løsner og som man ser ved tapping av vann.
- Ved rørbrudd, som blant annet nå i april, så er saken annerledes. Når et rør «knekker sammen», så vil man kunne risikere at jord/grus rundt selve røret ramler ned i vannstrømmen og følger med ut til spring, varmtvannsbereder og toalett. Dette har vi sett tilfeller av før.
Hvilke symptomer kan vi merke? Vannet kan stoppe opp, utfordringen er da å finne ut av hvor det skjer. Ditt bidrag er å sjekke det du kan. Andre har registrert toaletter som begynner å sildre, fordi grus/partikler setter seg fast i flottør. Dette kan medføre nødvendig servicebesøk fra rørlegger.
Hvem betaler (om det blir skader på eget utstyr i boligen)?
Når årsaken til probkemer hos oss ligger andre steder enn i borettslaget må styret sjekke ut om det er andre tar det øknomiske ansvaret
- Hafslund Oslo Celsio (tidl. Fortum Oslo Varme): fjernvarmen (radiatorene) og varmtvann
- Vann og avløpsetaten i kommunen: Rør brudd/”brunt vann”
Når det gjelder følgende av “brunt vann” er det dette vi antar per idag: «Vi får nok ikke kommunen til å ta et selvstendig ansvar for disse skadene, men at de har et objektivt ansvar for dette er nok til stede. Her er Moldedommen illustrerende, Tromsødommen viser også at kommunen har et ansvar for vann og avløpsanlegg. Men beløpet for den enkelte er svært lavt og det er ingen som ville tatt rettsrisikoen med å bringe kommunen inn for retten for å få erstattet sine kostnader. Men som et gruppesøksmål, ville saken fort kunne være interessant.»
Med andre ord, akkurat nå forholder styret seg til skadevarslinger på vanlig vis:
- https://hallagerbakken.no/vedlikehold-i-egen-leilighet/ved-uhell-eller-skade-hva-gjor-vi/
- https://hallagerbakken.no/vedlikehold-i-egen-leilighet/hvordan-avklarer-styret-hvem-som-skal-betale-prosedyre/
Vi kan ikke i skrivende stund si noe konkret om hvem som må plukke opp regningen, selv om vi aner at det blir den enkelte…
Dekker forsikringen vår feil fra kommunen? Skader på vaskemaskiner, blandebatteri og andre VVS-ting i boligene og mer sentrale/felles filtre/fordelere etc, er nok dekket av forsikringen, i følge Forsikringsavdelingen i OBOS. Men det er et par men…
- Hver delsak kommer nok under egenandelen, og dermed er det ikke noe poeng i å bruke forsikringen.
- Kan borettslaget stille kravet samlet ut fra det at det er et prosaksforhold med flere delskader? Ja helt klart, men hvordan forsikringsselskapene vil forholde seg til det, vet vi ikke før vi har gjort det.
Felleskapet ved styret gir ingen løfter om å refundere/betale for kostnader ved brunt vann!
Sist oppdatert: 19/04-2023, STYRET