Det finnes omtrent 30 eier-/borettslag på Holmlia. Styrene har ansvaret for drift og forvaltning av bygg og felles bomiljø. Styrene består av personer med varierende kompetanse og kapasitet, og derfor er det en fordel om vi kan samarbeide på tvers. Selv om ikke alle beboerne trenger å vite om alt, er det greit at folk flest også kjenner til disse samarbeidsarenaene. Jeg vil trekke frem tre av disse «hemmelighetene»:
- Styrenettverket Holmlia
- Søndre Nordstrand ENØK (SNE)
- Multinett AS
[1] Styrenettverket Holmlia
Styrenettverket ble dannet i 2016 og har siden vært en arena for å utveksle erfaringer og kunnskap som kan bidra til en mer profesjonell drift og styring av boligselskapene. Vi ønsker at våre beslutninger og praksis skal være kunnskapsbaserte, og det kommer ikke av seg selv.
Hvordan skal vi håndtere skadedyr på en juridisk og faglig god måte i et borettslag? Hvordan kan vi gjennomføre gode, hybride generalforsamlinger? Hvilken policy og praksis bør vi ha angående rens av ventilasjonskanaler og utsjekking av vifter? Kan vi lagre eller bruke gass i boligen eller på balkongen? Hva er premissene for kameraovervåking – og er det egentlig hensiktsmessig? Hva er erfaringene med miljøcontainere vs komprimatorer? Hvordan få en god dialog med Miljøetaten om ting de har ansvaret for i vårt nærområde? Hvem kan styrene i borettslag konkret henvende seg til når vi har sterk mistanke om eller har identifisert personer med rusproblemer, demens eller «psykiske utfordringer» som medfører manglende boevne, fare for seg selv eller andre, eller medfører klare utfordringer for naboer?
Mange flere spørsmål blir løftet i Styrenettverket!
Hovedverktøyet vårt er en lukket Facebook-gruppe der vi løfter slike spørsmål, og av og til treffes vi fysisk. Vi har hatt treff med politiet om vårt bidrag til å håndtere (ungdoms)kriminalitet, vi har sittet sammen for å diskutere hvordan vi kan lage hensiktsmessige anbudsforespørsler om vaktmestertjenester og vektertjenester, med mer. Ivrige bidragsytere blir gjerne invitert til interne samlinger i borettslagene. For eksempel har styreledere i andre borettslag vært invitert til Styrekonferansen til Hallagerbakken borettslag for å diskutere alternative måter å bedrive økonomistyring på, konflikthåndtering i nabolaget, vurderinger angående felles brannvarslingsanlegg m.m.
Sitter du i et styre i vårt område, kan du søke opp «Styrenettverket Holmlia» på Facebook, svare på inngangsspørsmålene og be om å bli medlem.
Småskrift: Jeg var initiativtaker til nettverket og er ‘aktivist’ der nå.
[2] Søndre Nordstrand ENØK (SNE)
Denne foreningen av flere borettslag/sameier ser på energisaker, der fjernvarmen er den dominerende saken. Hvert lag har en egen avtale med fjernvarmeleverandøren (p.t. Hafslund Oslo Celsio), men å forstå disse avtalene og forholde oss til dem i ettertid (ved uenighet) er krevende. Når slutter for eksempel borettslagets vedlikeholdsplikt og når starter leverandørens? Og dersom vi ønsker å benytte oss av strøm, solcelleløsninger osv., hva vil det kreve av oss? I slike situasjoner er det lurt å slå sammen ressursene og kompetansen og finne ut av det sammen. Det er blant annet det vi gjør i SNE.
Vi har også hatt runder med hvordan vi skulle forholde oss til lademuligheter i borettslagene og hvordan vi best kunne sette dette opp. Og hva med solcelle energi, – hva er vilkårene for at vi kan/bæør vurdere det?
Rammeavtalen for fjernvarme som ble forhandlet frem i 2014 er nå over 10 år gammel, og det er på tide å se på den på nytt. Mange av lagene står foran store rehabiliteringer av bygningskropp, varmeanlegg og varmtvannsforsyning da den tekniske levetiden er nådd. I denne forbindelse er det på tide å tenke nytt og samtidig få redusert kostnadene. Ny rammeavtale bør komme på plass snarest mulig.
Vi har flere problemstillinger vi forsøker å få svar på sammen nå:
- Er det lønnsomt med fjernvarme når en etterisolerer boligene og varmebehovet blir vesentlig redusert? Kan en da, om en ikke legger opp til fjernvarme, utnytte strukturen i bakken til andre formål? Kan en varme opp boligene på andre måter enn med tradisjonelle radiatorer etter rehabilitering? Kan en utnytte bergvarme til varmtvannsforsyning og likevel være tilknyttet fjernvarme?
- Innføring av individuell måling i eiergrensesnitt i samme modell som rammeavtalen hadde i 1994, skal tilbys alle lag, for å redusere varmetapet i infrastrukturen som nå blir belastet laget. Er det mulig?
- Alle lag/sameier i nærområdet til Søndre Nordstrand skal ha mulighet til å være en del av rammeavtalen.
Vi er rundt 30 borettslag/sameier i Holmlia-området, og det er plass til flere i SNE. Kontakt gjerne daglig leder Arild Kristiseter via post@snenok.no.
Småskrift: Jeg har vært tilknyttet selskapet i over 10 år (innom i styret, bidratt med innspill som representant fra medlemmet/borettslaget).
[3] Multinett AS
Det å vedlikeholde og oppdatere infrastrukturen for ‘kabel-TV og internett’ i borettslag er en krevende oppgave som mange styrer slet med for mange år siden. Løsningen som vokste frem, var å ha et eget selskap som kunne håndtere mye av dette for oss. I dag heter dette selskapet Multinett AS. Det er et samvirkeselskap (som borettslagene eier) som har to primære oppgaver:
- Sørge for at infrastrukturen internt i borettslaget (som vi eier) er robust og rimelig teknologisk oppdatert, samt at den blir fulgt opp. Dette blir gjort enten direkte av Multinett AS eller via avtaler med den operatøren som borettslaget har valgt å ha «kabel-TV-avtalen» med. For tiden er det Telia AS. Infrastruktur betyr flere ting, og det vi kan merke oss, er at teknisk skal det bety at vi over rimelig tid skal ha anledning til å gå ut i markedet og undersøke med alternative leverandører. Det er derfor ikke slik at en dominant aktør i en periode, for eksempel Telia AS (tidligere Get AS) kan låse oss inne via teknologi slik at vi ikke kan velge andre.
- Sørge for at vi har «forhandlingsmakt» når borettslagene skal abonnere på TV-signaler. Den klassiske utgaven var å ha «kabel-TV med noen TV-pakker» som var lite fleksible. Den manglende fleksibiliteten er ikke (bare?) forårsaket av Telia AS og lignende aktører, men også av dem som selger TV-signaler til dem. For eksempel TV2-selskapet har flere kanaler, og om Telia bare ville ha kjøpt for eksempel «TV2 Nyhetskanalen» fordi en avstemming blant oss kunder sa at det var den eneste som vi alle ville ha, så ville nok det ikke ha gått i orden. TV2 krever i praksis at man må kjøpe flere kanaler, og de kan ha krav om hvor kanalene skal være på kanallisten hos oss osv. Da må man prøve å få det beste ut av situasjonen. Vår forhandlingssituasjon i forhold til handlingsrommet til en aktør som Telia er naturligvis bedre når vi gjør dette via Multinett AS.
Bredbånd og (kabel)TV-bransjen domineres av sterke aktører. Fagfeltene er komplekse, og da er det greit å få en mer nøytral part for å hjelpe styrene til å få robuste løsninger for beboerne. Les gjerne mer om historien til Multinett.
Småskrift: Jeg har vært tilknyttet selskapet i over 10 år (som representant for en eier, i valgkomiteen og i de senere årene, som styremedlem).
Holmlia, 20. mars 2025 Bjørn Tommy Tollånes