Welcome to Hallagerbakken borettslag   Click to listen highlighted text! Welcome to Hallagerbakken borettslag Powered By GSpeech
Aktuelt

Felleskostnader- hva er det?

Print Friendly, PDF & Email

Når vi bor og er eiere i et borettslag, har vi en del «felleskostnader». Alle disse kostnadene blir det redegjort for på generalforsamlingene i borettslaget. Vi har over 11 millioner i året i felleskostnader, fordelt på bl.a.:

  • vedlikehold av bygninger og uteområder (ref. ansvarsfordelingen som er uttrykt i vedtektene og lovverket)
  • forsikring
  • kommunale avgifter (som renovasjon, vann og avløp m.m.)
  • diverse driftskostnader (som vaktmestertjenestene, snøfjerning, renhold, strøm, anskaffelser m.m.)

Fordelingsnøkkelen
Alle betaler ikke det samme i andel av «felleskostnadene». Dette bestemmes av «fordelingsnøkkelen». Fordelingsnøkkelen angir hva den enkelte skal betale av felleskostnadene, slik det ble bestemt da borettslaget ble opprettet.

Fordelingsnøkkelen baserer seg i stor grad på opprinnelig salgspris og de opprinnelige felleskostnadene – som igjen avhenger av opprinnelig salgspris. Momenter som inngår i fordelingsnøkkelen er ting som «antall kvadratmeter i boligen», om man disponerer eller ikke en parkeringsplass i parkeringshuset og muligens andre forhold. Det siste er f.eks. at leiligheter med utsikt hadde en høyere salgspris enn tilsvarende leilighet lengre ned i blokken. Dette gjør at den dag i dag kan tvilling-leiligheter med ulik utsikt ha litt ulike felleskostnader.

Endring av selve fordelingsnøkkelen krever tilslutning fra samtlige eiere og medeiere. Ett eneste «nei», så er endringen avvist. I vårt tilfelle betyr det at om lag 300 personer må gi sitt samtykke til enhver endring. I praksis vil dette i de fleste tilfeller gjøre slike endringer umulig. Ved endring av fordelingsprinsippene vil alltid noen komme dårligere ut enn i dagens situasjon og derfor stemme nei.

Hvorfor må vi betale for parkeringshuset?
Dersom man ikke har parkeringsplass i parkeringshuset, er det rimelig å spørre hvorfor man må bidra til å betale for en eventuell rehabilitering av parkeringshuset – eller betale for kabel-TV når man ikke har eller bruker TV. Eller betale for rehabiliteringen av rekkehusene når man bor i blokk. Eller …. Det korte svaret er at alle slike forhold som ble tatt med da fordelingsnøkkelen i sin tid ble bestemt, omfattes av – og inngår i – det vi gjør felles!

Alle kostnader som oppstår i borettslaget og som borettslaget har ansvar for å dekke, fordeles etter denne fordelingsnøkkelen. De eneste unntakene kan være kostnader der det er en «særnytte» for den enkelte, som for eksempel varme og varmtvann, mulighet for lade elbiler etc

Styret har valgt å legge trappevasken i oppgangene inn i felleskostnadene, men her kunne vi ha valgt å la kun andelseierne i blokkene betale for dette. Sistevnte er et valgt styret kan endre på når som helst.

Hva er unntakene?
Dersom det er praktisk mulig og rimelig, kan vi også via styret eller generalforsamlingen bestemme at enkelte kostnader betales utenom fordelingsnøkkelen. Et nyere eksempel er at vi alle betaler det samme for det kollektive bredbåndet (internett). Dette i motsetning til kabel-TV som inngår i felleskostnadene.

Kan vi «ta ting ut av felleskostnadene»? Det er to forutsetninger for dette. 1) At «kostnaden» er kun til særskilt nytte for noen få og 2) at den ikke er for etablert som en del av felleskostnadene. Når vi f.eks. oppretter ladestasjoner for elbiler, vil vi i utgangspunktet måtte finne en investerings- og driftsmodell som gjør at det er brukerne som må dekke disse kostnadene. Det vil også til en viss grad kunne argumenteres for at investeringene i stor grad kan dekkes av alle, dvs. over felleskostnadene, men at driften/bruken dekkes av brukerne. Borettslagets investering i å få økt strømkapasitet til parkeringshuset er f.eks. tatt inn i felleskostnadene, mens selve ladestasjonene og driften av disse er kostnader som brukerne må dekke. Når noen i et annet borettslag mente at blokkbeboere på bakkeplan skulle betale «leie» for å kunne opprette hageflekker med egen beplantning eller terrasse, gikk dette derimot ikke. For da var ordningen med hageflekkene allerede vært i drift i flere tiår.

Den etablerte ordningen om at kabel-TV skal dekkes inn over felleskostnadene, medfører dermed at de som bor i rekkehusene betaler mer for TV enn de som bor i blokkene.

Misforståelser
Noen misforståelser kommer ofte fram i spørsmål til styret:

  • Husleie? Noen kaller dette husleie. Nei, ingen av oss betaler husleie til noen. Vi eier boligene, og vi har noen felles kostnader.
  • «Jeg vil klage til OBOS…». Borettslaget er et 100% selvstendig boligselskap med generalforsamlingen som øverste organ. Mellom generalforsamlingene har styret en rekke plikter og rettigheter. Disse er lovregulert. OBOS er en leverandør av regnskapstjenester og mye annet til borettslaget. Det er derfor andelseierne får faktura fra dem (men på vegne av borettslaget). OBOS har ingen myndighet overfor styret eller borettslaget.
  • «Jeg har ikke datamaskin, jeg vil derfor ikke betale for internett». Dersom du er imot dette, så må du få et flertall på en generalforsamling for en endring. Det kan bli vanskelig når bortimot alle som har internett, har fått redusert sine samlede internettkostnader. Og som tidligere sagt, det å få endret på fordelingsnøkkelen er nærmest umulig – dersom du f.eks. skulle mene at du ikke vil betale for vedlikehold av parkeringshuset fordi du ikke har bil.

Disse fellesskapsløsningene gjør at mye blir rimeligere – men det er ikke alle ting som angår hver enkelt av oss direkte. Dette gjelder også omvendt. Noen ganger betaler rekkehusene for blokkene, neste gang er det omvendt. faktura_felleskostnaderFelleskostnader

 

Comments are closed.